Call US - 214 - 2547 - 142

Tap To Call
Hjem » Blog » Hvalfangst er en lang tradisjon

Hvalfangst er en lang tradisjon

Jeg har blitt oppfostret på hvalkjøtt, og husker det var stor stas når mor hadde kjøpt hvalbiff i butikken. Det var en spesiell lukt i huset kan jeg huske, men smaken var spesiell den også. Det var faktisk ganske stor forskjell på smaken, og jeg likte ikke om kjøttet hadde for mye transmak. Jeg spiser ikke ofte hvalkjøtt nå lenger, men det hender seg jo i ny og ned. Hvalfangst har vært omstridt i mange år, men Norge er en av de landene som fortsatt driver med hvalfangst til en viss grad.

Hvalfangst er en lang tradisjon

Bra fangst

Årets hvaljakt startet veldig bra, og det ble meldt om mye hval i havet. Siden fjorårets sesong (2017) var veldig dårlig, så synes de som var med på hvaljakten i år at det var gledelig med mange observasjoner allerede dag nummer en. Årets kvote var også ekstra stor, fordi det ble tatt langt mindre hval enn kvoten for fjoråret 2017. Det er slik at man da legger til det antall dyr som ikke ble tatt i fjor, til årets kvote. Tallet for 2018 er da oppe i 1278 dyr.

Åse Karin

Dette er navnet på båten som tok det første dyret under årets jakt. Det er fint plass til flere båter, sier skipper Leif Ole Olavsen ombord på båten Åse Karin fra Leknes i Lofoten. Han mener det som er årsaken til at man ikke klarte kvoten i fjor, er på grunn av manglende antall båter. Ved starten av jakten i år, var det påmeldt 12 båter.

Skepsis

Det er ikke til å legge skjul på at mange er skeptiske, mange har mistet troen på å drive med hvalfangst som levebrød. Men Leif Ole Olavsen er ikke av de som er skeptiske, han mener bestanden nå er veldig god og at hvalfangsten fremover kommer til å bli bra. Han kommer fra en familie som har drevet med hvalfangst siden før krigen, så han vet nok hva han snakker om vil jeg tro.

Færre men større båter

Det at det ikke lenger er like mange båter med på hvalfangsten, trenger ikke nødvendigvis bety mindre fangst. Tore Haug jobber ved Havforskningsinstituttet i Tromsø, hvor han sitter som leder for sjøpattedyrgruppen. Han er av den oppfatning at hvalfangst er positivt for landet, og at det er en næring som klarer seg uten støtte eller subsidier av noe slag. Dette viser at det er bærekraftig, noe som i seg selv taler for at den ikke burde stoppes.

Dyrevernsorganisasjonen NOAH

Denne organisasjonen er ikke enig med næringen, de ser ikke noen god grunn til å drive jakt på Vågehvalen. De støtter seg også til stortingsmeldinger, som viser at det ikke har noen betydning for havet om man stanser hvalfangsten. Siri Martinsen i NOAH Norge, sier at store havpattedyr er svært viktig. Det er økosystemet i havet hun sikter til, og hun sier det ikke finnes noen god eller vitenskapelig grunn til en slik fangst som nå bedrives.

Dyrevernsorganisasjonen NOAH

Historie

Det er mer enn 1200 år siden, at Vågehvalfangst blir nevnt i Norge. På 1200-tallet, vet man at det ble mer vanlig med bruk av harpun som jaktvåpen. Når man fikk motoriserte båter på 1920-tallet, kom også den moderne Vågehvalfangsten i gang. Rett før krigen på det konsesjonsplikt på jakt av Vågehval, og noe senere også regler om hvor mye hver båt kunne fange. I 1982 ble det vedtatt i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, å stanse all hvalfangst. Dette var ikke Norge enig i, da de mente at bestanden var god nok i våre farvann. Men på grunn av noe usikkerhet og press fra omverdenen, ble det midlertidig stopp i Vågehvalfangsten i 1987. Usikkerheten var knyttet opp mot hvor mange dyr som virkelig fantes, altså bestandsstørrelsen.